Vi nærmer oss slutten av oktober og dermed også slutten av UKA. For mange betyr dette en overgang fra kvelder og netter tilbragt i o-gruppas fellesskap i teltet i Dødens Dal, til å nesten bare være med den du matcher best med. Aktiviteten blant o-løpere på høsten er jo som kjent høyest etter at solen har gått ned bak horisonten. For enkelte av oss kan imidlertid disse mørke kveldstimene i svettende og tungpustende samvær gi en alvorlig knekk på selvtilliten. Jeg ønsker med dette innlegget å sette fokus på et problem mange o-løpere møter, og som i verste fall kan føre til et alvorlig psykisk sammenbrudd: Presset på å ha stort utstyr.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har opplevd det. Den typiske situasjonen ser omtrent slik ut: Vel vitende om at den neste timen (Ja, jeg bruker gjerne så lang tid) kommer til å bli varmere enn de få, kjølige høstgradene i lufta rundt skulle tilsi, trekker jeg først av meg de ytterste plaggene. Deretter, i det jeg trekker utstyret mitt frem fra sitt bomullsskjul, ser jeg de skeptiske blikkene. Det er samme hvem jeg har rundt meg, både hos babes og dudes er reaksjonen den samme: «Så liten!». Dersom det er flere til stede, utveksles det gjerne et kjapt, konspiratorisk blikk, etterfulgt av vill knising. Deretter viskes det gjerne et stille «Jeg vet hvem som kommer til å komme først». De tror man ikke hører det, men det gjør man oftest så alt for godt.
Det er to myter jeg ønsker å knuse her. Den ene er at størrelsen på utstyret er avgjørende for strålen som kommer ut. Dette er ikke riktig. En liten en kan ofte gi vel så god utstrålt effekt og spredning på strålen, som en større en, særlig om den lille er av yngre årgang. Den andre myten er om mulig enda viktigere å rette opp: At man trenger stort utstyr for å ha en behagelig nattøkt, med ønsket resultat i mål. Dette er om mulig enda mer feil. En ekte nattens konge kan komme i mål lynraskt, uavhengig av om terrenget er preget av tett skog eller mer åpent lende, uansett om det er vått eller tørt, flatt eller kupert.
Da har jeg egentlig sagt det jeg ønsket å si. Jeg håper at de som leser denne teksten fremover vil vise mer respekt til de av oss som velger å løpe KKC med liten hodelykt. Ha en fortsatt god høst!
