6.etappe – Anders Vestøl
Vintertrening
Vintertreninga har stort sett gått veldig bra. Hatt mange gode treningsuker og føler jeg har trent mer og bedre enn tidligere år. Få sykdom- og skadeopphold, så har fått en god kontinuitet i treninga som helt klart har vært avgjørende. Har ikke løpt like mye nattorientering eller orientering generelt i Trondheim i vinter pga mye snø, men hatt en del gode samlinger med mye kart og samlet bra med selvtillit. Teknisk føler jeg selvtilliten virkelig har fått seg en boost etter sesongstart, og jeg har mer ro og kontroll enn tidligere. Tar med meg dette inn i precamp sammen med en god fysisk følelse.
Precamp
Fine økter på precamp. Korte og krevende nattøkter og dagøkter. Føler jeg har ganske god kontroll på terrenget selv om jeg vet det kan være enormt krevende og diffust til tider. Ser litt på kart og løypeforslag, men ikke før mye for å unngå å bli sliten i hodet. Fysisk kjenner jeg meg ganske bra, og vet at med lik oppladning som til tio i fjor vil jeg føle meg ekstremt bra. Kjører derfor nokså likt opplegg, med en kort hardøkt på torsdag (svår 5km i swedish league) og ellers bare korte og rolige økter under 50 min for å spare og samle krefter. Får en passelig kombinasjon mellom enorm respekt for det krevende terrenget og en slags ro for at dette kan jeg fikse. Plukker med meg så mye som mulig fra damkavlen.
Løpet
Blir mer og mer gira etter at én etter én gjennomfører perfekte etapper og jeg kjenner jeg kribler i beina etter å ut i skogen å gjøre min del av jobben. Er ganske nervøs, men ikke så ekstremt som jeg skulle tro på forhånd. Begynner å varme opp tidlig, og får gode 25 min effektive + en del stå stille og kikke før jeg får kart av Hansi. Løper ut som nummer 4, 1:54 bak SNO. Tenker egentlig ikke noe særlig over hvem jeg løper ut sammen med, men tar igjen Orion på vei til startpost. Får en rask oversikt over resten av løypa men flytter fort fokus til førstepost. Ser tidlig at førstestrekket ligner damenes førstestrekk på førsteetappe, så tar raskt avgjørelsen om rett på er bra. Ingen bombe kanskje. Tar det ganske kontrollert til startpost, men løper greit på opp slalåmbakken. Bommer på første stien av asfaltveien, så blir plukka av Rassmus Andersson fra Linné. Løper sammen med han til første. Blir reddet av han til andre idet jeg holder på å bomme litt da jeg mister litt kontroll på kompasset og begynner å nøle. Inni den krevende skrålia løper jeg sakte, men helt feilfritt teknisk. Sammen med Linné hele veien her, men bruker han ikke noe særlig. Så havner jeg alene over toppen, tar en gel, og plukker 9.post bra selv om jeg ikke har 100% kontroll ned fra toppen. Husker at det var en post på damkavlen, men kommer fra en annen retning. Kjenner meg igjen siste meterne og letta når jeg ser posten. Dårlig utgangsretning, men henter meg raskt inn igjen. Tar litt vann på drikkepost. Beiner på alt jeg har over sletta på langstrekk til 10 og følte jeg løp sinnsykt fort. Så skjedde det som ikke skulle skje. Får trøbbel med hjertet. Roer helt ned, går og småjogger de siste 4 minuttene inn i posten. Tar den fint. Har fått beskjed av leger og mamma om å stoppe opp når jeg kjenner det, men gikk heldigvis fort over, så tok sjansen på at jeg kommer meg gjennom resten av løpet. Kan trøkke på igjen etter et par minutter og kjenner ingenting i hjertet. Huffameg. Videre løper jeg teknisk bra, ganske kontrollert fysisk, og helt alene. Lang gaffel på tredje sistepost, så ser Linné på nest siste. Bare å spurte for å holde han bak. Veksler som nummer 3, 1:22 bak SNO.
Erfaringer
Syk opplevelse å vinne Tiomila. Er ikke en spesielt dekorert o-løper fra før så enormt stort å kunne si at man har vunnet Tiomila. Når jeg ser tilbake på løpet kan jeg sikkert hente noen sekunder her og der, men teknisk noe av det beste jeg har gjort. Stolt av det. Fysisk velger jeg å være litt defensiv og holder ganske mye igjen på farta og føler vel jeg har et ekstra gir eller to store deler av løypa, men på en sånn stafett og en sånn etappe tror jeg det var riktig valg. Kunne fokusere utelukkende på teknikken. Når jeg kommer hjem merker jeg at jeg har glemt masse greier på precamp og forskjellige steder, så har tydeligvis vært helt fjern der, og kanskje vært litt vel fokusert på løpet, men tenker vel det var verdt det. Personlig føler jeg at jeg løper med en enorm ro og selvtillit på egne evner, som jeg også tror alle gutta på laget gjør. Ingen hetsing eller overtenninger. Husker jeg ikke var overraska i det hele tatt at Sander kom med Liland-toget på långa, og ihvertfall ikke at han skulle holde den ryggen helt inn. Var jo det vi hadde planlagt!
Tar med meg masse god stafetterfaring, litt TV-tid og en god dose selvtillit som kan være nyttig fremover. Stolt av at vi bare er en gjeng tullinger på tur som må fikse alt opplegg selv, men samtidig være såpass habile o-løpere. Det er jo rett og slett morsomt.
