Som du vet vant verdens beste og raske (og skumle) gutter årets TIOMILA <3, og for å gjøre lengselen hjem til NTNUI og Trondheim litt lettere i sommer, vil guttene i de neste ukene dele litt fra seieren og veien dertil. Forhåpentligvis kan det også være en inspirasjon og motivasjonen for den neste generasjon i klubben. Hu & Hei!!
Først ut, er første etappe løpt av Nils, så nå er det bare å nyte Nils sine ord om 1. etappe!
Oppladning:
Kjørte ned på onsdagen for et par dager med precamp. Bra opplegg der. Fikk et o-løp på torsdag som sikkert var bra som gjennomkjøring, selv om det gjorde at det ble litt færre økter nærme Finspång. Formen kjentes bedre enn på lenge, og følte jeg hadde grei kontroll på terrenget. Følte meg bra på oppvarming også, og var ganske avslappa selv om jeg alltid blir litt mer nervøs når det er 1. etappe. Hadde ikke noen konkret taktikk annet enn å løpe sikkert og være med i teten, vanskelig å planlegge veldig når alle starter samtidig.
Løpet:
Ser fort at jeg skal høyre til 1., evt. den lille stien og så rett på hvis de andre drar der. Skjønte ikke så mye av det som skjedde på startpost egentlig, men alle foran meg løp rett fram og jeg ble med der (syntes høyresvingen var litt slak, men kunne ikke skjønne at man nesten skulle snu for å komme på riktig sti). Oppdaga fort at jeg var kommet feil da køen bak delte seg, men hadde kommet såpass langt at jeg tenkte det var for seint å snu (feilslutning). Regna med noen flere kom til å ta av, så avventa litt med å kutte, noe som gjorde at det ble lenger vei gjennom det (lyse)grønne. Kom til slutt ut på andre sida, og havna midt inni klynga. Hadde ikke helt kontroll på hvor jeg kryssa veien, og måttte bortom og sjekke en ungdomspost før jeg fant min. Usikker på hvor mye jeg hadde tapt, men skjønte i hvert fall at jeg måtte kjøre på for å ha mulighet til å komme opp igjen. Løper alt jeg kan til 2. og 3. Heldigvis ikke så vanskelig orientering, men mye folk i veien. Passerer lag jeg absolutt ikke burde være sammen med, men prøver å ikke tenke for mye på det, vet at jeg sannsynligvis ikke er så alt for langt bak i tid og burde kunne ta inn en del hvis jeg løper bra. Ordentlig gafla etter 5. post, og kommer nesten alene inn mot 6. etter litt dårlig retning etter veien. Får roet meg ned og orienterer bra gjennom resten av gaflinga. Inn mot 11. post ser jeg endelig noen litt bedre lag, og begynner å få litt trua. Løper ganske rett på til 12., som de fleste andre rundt meg. Hadde ikke sett så mye på strekket, men veivalget ble ganske bra (beste strekktid!) – vurderte egentlig aldri å løpe rundt, og det lønte seg heller ikke. Inn mot posten kommer det en hel gjeng fra venstre, det viste seg å være teten som hadde løpt en omgående variant. Kommer inn på halen og løper meg oppover i feltet med sånn halvveis kartkontakt gjennom 13. og 14. Usikker på veivalget til 15., men blir med klynga på stien (GPS-sporet er skeivt, løp på stien hele veien). Mister litt oversikten over hvordan jeg ligger an etter dette, men ser jevnlig mange av de antatt beste lagene så regner med det fortsatt er samla. Viste seg at to stk. hadde fått ei bra luke på den litt kortere G-varianten. Litt feil retning ut av 17. og dårlig trasé til 19. gjør at jeg taper ytterligere med tid til dem. Dårlig spurt (hadde ikke mer å gi), og kommer til veksling 1:15 bak tet, men bare 32 s bak Helsingin Suunnistajat på 3. Godkjent det.
Litt skuffa etter målgang, men hang til slutt
«Erfaringer»:
Viktig å klare å omstille seg fort etter at noe uforutsett skjer; selv om jeg klarte å ta meg sammen etter 1. post kunne jeg ha redusert tidstapet og risikoen ved å snu med en gang jeg skjønte jeg løp feil i starten eller ha bedre kontroll ut av det grønne. En annen ting man kan ta med seg er at det ikke er krise om det går dårlig i starten, løypa og stafetten er lang nok til at man fint kan hente inn et minutt eller to. Samtidig er det sjelden det blir avgjort på de første postene, så man er lurt å ta seg tid til å komme ordentlig inn på kartet i starten heller enn å stresse med å ligge først. Ellers burde jeg kanskje ha sett på starten ungdomskavlen, da kunne jeg sikkert fått med meg hvordan det så ut ved startpost.
Når det gjelder laget generelt, så er vi stabile o-løpere som også er blant de beste fysisk på respektive etapper. Vi klarer å holde oss langt framme hele veien, fordi alle gjør greie løp uten store bommer. Da er det ingen sak å vinne tio når Eirik er i støtet på siste etappe.
