Det skjedde i de dager at høsten var blitt passe mørk og passe kald, og det gikk ut et bud om at Hu og hei by night skulle arrangeres igjen. Det var nå gått 4 år siden forrige HHBN hadde funnet sted, og det var på tide at o-gruppas tøffeste skulle få teste seg mot Bymarkas mørke. Og sju barske karer var det som dro av sted til Studenterhytta en kveld i november.
Løypa var fra det herrens år 1983 og målte 29,8 kilometer i luftlinje. Gjertsenfaktoren var ikke oppgitt, men undertegnede har estimert en Gjertsenfaktor på 0.81. Livelox finnes her.
På startstreken sto en variert gjeng. Det var forhåndsfavoritten Nils Tveite, ex-NTNUIerne og Byåsenløperne Marius Staff og Håvard Mo Vaadal, de nybakte NTNUIere Daniel Skår og Nils Wedman, og syklistene Ole Bjørn Smisethjell og Felix Reinemo. To av deltagerne hadde fullført(e) førsterunde(r) på HHBN på CVen, nemlig Håvard og Ole Bjørn. Den observante leser kan merke seg at NTNUI orientering var i et mindretall blant deltagerne på startstreken, og at babes-klassen ikke eksisterte.
Da det nærmet seg kl 18 sto karene som tente lys (bokstavelig talt) på vollen utenfor vedbua og lengtet etter å vite hvor første post var. Arrangøren kunne avsløre at posten befant seg “vest for Skjelbreia, på en kolle rett øst for a-en i Langmyran” . Nils T var førstemann ut fra startpost, og ledet en langstrakt hovedklynge ned Skjelbreidalen. Hele feltet kom seg trygt fram, og kunne se at 2. post lå et langstrekk på nærmere 5 km unna.
I mellomtiden hadde syklistene valgt stien over Henriksåsen, men de støtte på uforutsette problemer der. Ole Bjørn fikk plutselig akutte symptomer på matforgiftning. Alt han hadde spist og drukket den dagen kom opp og ut i friluft. Tospannet fortsatte optimistisk videre, men Ole Bjørn måtte rett og slett kaste inn håndkleet like etter 1. post. Men å bryte midt i Bymarka er ikke så lett, så i god Hu og hei-stil klarte han å løpe helt til sivilisasjonen aka parkeringen på Smistad der han ble reddet.
Felix, som før start hadde fortalt at “det var første gang jeg holdt i et orienteringskart siden gym på ungdomsskolen”, måtte dermed fortsette videre alene uten sin mer erfarne makker. Livelox viser en imponerende forsering av diffuse småstier ved Rønningen, og han følte selv han hadde overraskende god kontroll. Da han nærmet seg 2. post dukket plutselig Daniel og Nils W opp på stien foran ham. Felix regnet med at de hadde funnet posten, og spurte om tips, men de hadde heller ikke vært der ennå. De hadde derimot vært bortkommet i et lite bermudatriangel på Sæteråsen underveis, men hadde akkurat kommet ut på stien. Det nydannete brorskapet løp dermed videre sammen. Kanskje var det C. G. Armfeldt selv som trakk i trådene, slik at skjebnen førte dem sammen på akkurat riktig tidspunkt?
Da gutta i baktroppen var på vei ut fra 2. post, var Nils T allerede på vei inn i 3. post nord for Granåsen. Han gikk for gampeveivalget via asfalt og skistadionet. Marius og Håvard fryktet sperringer pga ski-VM, og valgte et barskt (og suboptimalt) rett-på-veivalg. Trioen bak løp veien rundt som Nils T, og tok dermed kraftig innpå Byåsen Boys. Nå gjensto det bare et par strekk og etterhvert en lang motbakke opp til Studenterhytta.
Der var det fortsatt god fyr i bålet, og arrangørene hadde akkurat nytt et bedre måltid med grillpølser og marshmallows. Nils T hadde såklart passert for lengst, og var på god vei ut på andrerunden. Han hadde dog tapt verdifull tid på noen små bommer, og på diskutere med ei trønderdame ved Våddan om det var lysløype ved Haukvatnet.
Marius og Håvard kom 40 minutter etter, og som planlagt valgte de å ikke fortsette ut på andre runden. Det var nok heller ikke negativt at det ventet varm badstue, arrangørens egen bar med assortert Munkholm-utvalg, og marshmallows ved bålet etterpå. Under 10 minutter seinere kommer Daniel, Nils W og Felix til passering. Det blir ikke noe lang pause ved bålet før de spør om hvor neste post ligger. Og snart løper brorskapet videre, under en himmel som nå har blitt full av nordlys.
I mellomtiden har Nils T forsert Gråkallen og Bosbergheia, og på vei ned fra Kvistingen må han multitaske mellom å se på nordlyset, kompassnåla og de lekre trøndermyrene. Siden førsterunden hadde gått unna på 2:40 hadde han håp om å komme under 5 timer totalt. Men selv han fikk det tungt opp de siste bakkene, og kommer i mål på 5:18 minutter.
Toget med Daniel, Nils W og Felix tøffet videre, og nærmet seg snart Bosbergheia. De som har vært der på dagen vet at det er fort gjort å havne feil, og det blir ikke akkurat lettere på natta. Etter en solid 20-minuttersbom (og det var visst kaldt å stå stille i myra) fant de endelig riktig kolle.
Den resterende mila forløp uten større problemer for skjebnefellesskapet, og de lange bakkene opp fra Lian var ikke nok til å knekke heltene. Gleden var stor (både blant løpere og arrangør) da gutta endelig dukket opp bakom Studenterhytta. Da ventet en velfortjent kald øl og en ikke mindre fortjent varm badstue.
Da gjenstår det bare å si at det snart er tide å starte treningen mot Hu og hei by night til høsten, og forhåpentligvis er det enda flere som da vil våge seg ut på langtur i en mørk Bymark.