Ja, hviledag i Linz på menyen. Ikke no trening under gårsdagen, men likevel er det litt manko på krefter. Sp vi sier som svenskene, vi tar det lungt.
Hva gjør en i Linz?
Ja det er et godt spørsmål. Langt ifra like kjent som de andre østeriske byene Salzburg og Wien, og er vel i stor grad bare ett sted. Men elven Donau renner jo igjennom der, så verdt å ta en titt. I Det landlåste landet Østerrike er elven landets, så vel som andre land, den eneste tilkoblingen til den globale skipstrafikken. Den rolige elvehastigheten og vide bredder gjør det nemlig mulig for frakteskip, innenfor en gitt størrelse, å ta seg inn til sentraleuropa via Svartehavet. Den berører direkte 10 land, passerer fire hovedsteder og henter vann fra et område som berører 20 land. Ganske så imponerende. Og så sitter vi i Norge og lurer på hvorfor Glomma ikke er større.
Løpeturen gikk gjennom et veletablert industrikompleks som luktet dritt og så enda værre ut. Løper nok ikke der igjen. Men på andre siden av elven så er det mye bedre luft og en enda bedre løpesti. Turen rundt endte på 18 km.
Noe selvrefleksjon
Dagen har gått i heller rolige former. Lange gode diskusjoner om norges Tognett, leske seg med diverse drikkevarer og ikke ha det travelt med noe som helst i hele verden. Av og til kan kanskje dette også gjøres mer av i hverdagen og. Ingenting planlagt, bare ta alt som det kommer. Spesielt nødvendig kan det vel kalles etter det som kan kalles en helktisk uke, hvilket hverdager som regel kan være. Skal ikke prøve å skjule det, etter dugnad og fem harde løp, så fristet sengen hjemme i Norge. Men desto viktigere blir da dagene her i Linz. Det vil si, før det ultralokale, og muligens mest spennende momentet av turen.
YLA, Hva kan forbedres?
Noe spontan refleksjon om YLA, om hva det prøver å være, hva det er og hva det blr være kan og få spalteplass.
YLA (Young Leaders Academy), bringer sammen ungdommer som skal på tvers av nasjoner lære og styrke orienteringen i hjemlandet for fremtiden. Nobelt mål IOF, bra jobba. De skal gjennom en travel uke med noe frivillig arbeid på vertskapsarrangementet og flere workshops lære og forbedre egen og andres innsikt inn i orienteringens mest essentsielle nødvendighet, organisering.
I år ble det som sagt noe anderledes, eller, det skled ihvertfall litt ut fra hva det var tenkt å være. Det ble, takket være en lur italiener, mye fokus og praktisk gjennomførelse av et arrangment, derav starten. Starten og dens utførelse er viktig den, men er bare sluttresultatet av en lang og krevendce organiseringsprosess som konkurransen som helhet krever. Derav også en heller begrenset læring i planlegging og organisering.
Nå er jeg jo klar over at vi fra norge kan mye i forhold til deltagere fra for eksempel Sør-Afrika. Så skal være forsiktig med å si at det nåværende opplegget ikke gir ny kunnskap til mange av deltagerne. Men hva som jeg og andre tror kan være en bedre løsning er å heller ta en uke, uten ett vertskapsarrangement, å heller samle ungommer som skal i løpet av en uke utføre treninger og ett helt orienteringsløp selv fra A til Å. Litt som vi gjør i NTNUI (hele tiden). De hadde lært å stå for helheten av arrangmentet, samt blitt mye bedre rustet for mindre og mer realistiske arrangmenter i sine nærmiljø. Det er vel strengt tatt ikke et 5 dagers løp de fleste skal arrangere med en gang.
STONKS!
Det er litt å tenke på at det snart er 12 000 kr til kreftforeningen. Ja, det er kanskje ikke så mye i den store sammenheng eller i forhold til andre innsamlinger, men 12 000 mer en uten.
Skal prøve å få i gang noen flere utfordringer etter hvert. Enn så lenge:
https://fundraising.kreftforeningen.no/fundraisers/interrail-o-for-kreftforeningen